Hvilke oppholdsstatuser som kan være aktuelle ved internasjonal adopsjon

Når et utenlandsk statsborger som er adoptert skal bo sammen med adoptivforeldrene i Japan, vil adopsjonstype og barnets alder avgjøre hvilken oppholdsstatus det er naturlig å sikte mot.

• Barn etter særadopsjon → omfattes normalt av statusen «ektefelle eller barn av japansk statsborger» (behandles på linje med biologisk barn)
• Ordinær adopsjon der barnet er under seks år → kan omfattes av «langtidsopphold med særskilt status» (teijūsha) etter den forskriften som gjelder «adoptert barn under seks år»
• Ordinær adopsjon der barnet er seks år eller eldre m.m. → oppholdsstatus må vurderes konkret (familiesammenføring kan bli aktuelt)

Som adoptivforelder som skal forsørge barnet kreves det, etter Immigration Services Agency, at du er japansk statsborger, permanent bosatt, innehaver av langtidsopphold med særskilt status eller spesielt permanent bosatt for å oppfylle vilkårene for teijūsha som «adoptert barn under seks år».

To typer adopsjon i Japan

I Japan finnes ordinær adopsjon og særadopsjon. Fordi oppholdsstatus vurderes ulikt, er det viktig å vite hvilken type som gjelder.

Ordinær adopsjon

Det juridiske forholdet til de biologiske foreldrene består, samtidig som det oppstår foreldre–barn-forhold til adoptivforeldrene. For små barn kan tillatelse fra familiedomstolen være nødvendig. Ved internasjonal adopsjon der barnet er under seks år, kan teijūsha-visum for «adoptert barn under seks år som mottar forsørging fra japansk statsborger m.fl.» komme på tale.

Særadopsjon

Det juridiske foreldre–barn-forholdet til de biologiske foreldrene opphører, og barnet får samme stilling som adoptivforeldrenes eget barn. Som hovedregel må barnet være under 15 år, adoptivforeldrene må være ektefeller og den ene må være 25 år eller eldre, og det kreves minst seks måneder under omsorg før familiedomstolen kan gi tillatelse. Når særadopsjon er gjennomført, kan barnet søke om statusen «ektefelle eller barn av japansk statsborger» på tilsvarende måte som et biologisk barn.

Viktige punkter om teijūsha for adopterte barn under seks år

Etter Immigration Services Agency kan adopterte barn under seks år som lever av forsørging fra en av følgende, i visse tilfeller omfattes av oppholdsstatusen «langtidsopphold med særskilt status»:

• japansk statsborger
• permanent bosatt
• innehaver av langtidsopphold med særskilt status (bl.a. med oppholdsperiode på minst ett år)
• spesielt permanent bosatt

Ved saksbehandling vektlegges at adopsjonen er reell (ikke et skalkeskjul), faktisk forsørging og omsorg samt adoptivhjemmets økonomi og bolig. Etter behov søkes det om Certificate of Eligibility eller om tillatelse til å innhente oppholdsstatus ved innreise, for å få innreise- og oppholdstillatelse.

Rettslige perspektiver (lex causae) ved internasjonal adopsjon

Ved internasjonal adopsjon oppstår spørsmålet om hvilket lands lov som skal gjelde.

• Hovedregel: adoptivforeldrenes nasjonale lov (lex patriae) gjelder.
• Dersom barnets hjemland har beskyttelseskrav til fordel for det adopterte barnet, må også disse være oppfylt.
• Når utenlandske adoptivforeldre adopterer et japansk barn, gjelder som utgangspunkt adoptivforeldrenes lov; dersom det landet følger lex domicilii, kan japansk rett komme til anvendelse.
• Når en japaner adopterer et utenlandsk barn, gjelder i utgangspunktet japansk rett, men eventuelle tillatelser etter barnets hjemlands lov må også gjennomføres.

Uansett mønster: finnes det beskyttelseskrav i barnets hjemland, må disse følges.

Oversikt etter typiske mønstre

• Japaner som adopterer stebarnet til utenlandsk ektefelle: japansk rett er utgangspunktet. Barn under seks år kan falle inn under teijūsha; ved særadopsjon kan «ektefelle eller barn av japansk statsborger» være aktuelt. Krever barnets hjemland tillatelse, må dette ordnes.
• Utenlandsk ektefelle som adopterer et japansk barn: adoptivforeldrens lov gjelder som hovedregel. Følger det landet lex domicilii (Japan), kan japansk rett brukes. Oppholdsstatus for barnet må vurderes særskilt dersom barnet har japansk statsborgerskap m.m.
• Japansk ektepar som adopterer et utenlandsk mindreårig barn: japansk rett er utgangspunktet; barn under seks år kan omfattes av teijūsha, og ved særadopsjon kan «ektefelle eller barn av japansk statsborger» komme på tale. Beskyttelseskrav i barnets hjemland må oppfylles.

Oppholdsperiode

Oppholdsperioden avhenger av hvilken status som innvilges. For langtidsopphold med særskilt status og ektefelle eller barn av japansk statsborger tildeles det normalt en bestemt periode (for eksempel ett, tre eller fem år). Søknad om permanent oppholdstillatelse har egne, strengere vilkår.

Hva myndighetene vektlegger i saksbehandlingen

Ved oppholdssøknader etter internasjonal adopsjon er følgende særlig viktig:

• At adopsjonen er reell (ikke et påskudd for å omgå regelverket)
• Barnets alder (kravet om «under seks år» for aktuell teijūsha-kategori)
• Forsørging og livsgrunnlag (utgifter til barnet, bolig, inntekt og formue)
• Dokumentasjon (folkeregister, domstolsbeslutning, dokumenter fra barnets hjemland; fremmedspråklige dokumenter bør ledsages av oversettelse til japansk)

Saksbehandlingssted og nødvendige dokumenter varierer med søknadstype (Certificate of Eligibility, tillatelse til å innhente oppholdsstatus ved innreise m.m.). Oppdaterte krav finner du på Immigration Services Agency of Japans nettside.