Flyktningstatus (anerkjennelse som flyktning) er saksbehandlingen der en person som oppholder seg i Japan, og som har grunn til å frykte forfølgelse i hjemlandet på grunn av rase, religion, nasjonalitet, tilhørighet til en bestemt sosial gruppe eller politisk mening, og som ikke kan eller ikke ønsker å motta beskyttelse fra hjemlandet, anerkjennes som «flyktning». Immigration Services Agency of Japan (ISA) behandler søknaden, og ved anerkjennelse gis en stabil oppholdsstatus. I tillegg ble ordningen for anerkjennelse av personer omfattet av supplerende beskyttelse, som blant annet verner konfliktflyktninger, tatt i bruk fra desember 2023.
Hvem som kan omfattes av flyktningstatus
Følgende kategorier kan vurderes innenfor flyktningstatus:
- Flyktning etter flyktningkonvensjonen: Personer utenfor statsborgerskapslandet som har en velbegrunnet frykt for å bli forfulgt på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en bestemt sosial gruppe eller politisk oppfatning, og som ikke kan eller ikke ønsker å søke beskyttelse fra det landet.
- Person omfattet av supplerende beskyttelse: Selv om vedkommende ikke faller inn under de «fem grunnene» ovenfor, kan det foreligge fare for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig behandling ved retur til hjemlandet (herunder konfliktflyktninger). Ordningen retter seg mot personer som trenger beskyttelse av andre grunner enn flyktningkonvensjonen.
Søkeprosess og oppholdsstatus
Søknad om flyktningstatus eller anerkjennelse som person med supplerende beskyttelse leveres ved å møte personlig ved det regionale kontoret for innreise og opphold som dekker bostedet, med søknadsskjema, dokumentasjon som viser at vedkommende er flyktning eller person med supplerende beskyttelse, samt fremvisning av pass eller reisedokumenter. Det forventes normalt at søkeren selv legger frem bevis.
I perioden fra søknad til det foreligger vedtak, håndteres oppholdet slik:
- Uten gyldig oppholdsgrunnlag (f.eks. ulovlig opphold): Oppfyller man visse vilkår, kan det gis provisorisk oppholdstillatelse. I utgangspunktet stanses tvangsretur i seks måneder, og man kan oppholde seg lovlig. Perioden kan forlenges ved ny søknad.
- Allerede innehaver av oppholdsstatus: Oppholdsstatusen kan i visse tilfeller endres til angitt aktivitet (seks måneder). Dersom saksbehandlingen ikke er avsluttet, kreves fornyelse.
※ Etter endringer i utlendingsloven i 2024 kan det ved tredje og senere søknad om flyktningstatus i visse tilfeller ikke stanses gjennomføring av tvangsretur.
Oppholdsstatus etter anerkjennelse
Personer som anerkjennes som flyktninger eller som personer med supplerende beskyttelse får i utgangspunktet oppholdsstatusen langtidsbosatt (teijusha). Av humanitære grunner kan «langtidsbosatt» også innvilges i beslektede tilfeller. Statusen gir grunnlag for et stabilt liv og arbeid i Japan.
Hovedfordeler ved anerkjennelse som flyktning
Etter anerkjennelse som flyktning kan følgende være aktuelt:
① Lettelse av vilkår for permanent oppholdstillatelse
Permanent oppholdstillatelse krever vanligvis at man har «formue eller ferdigheter tilstrekkelig til å forsørge seg selv», men for personer med flyktningstatus eller status som person med supplerende beskyttelse kan det, selv om kravet ikke er oppfylt, være mulig å få permanent opphold etter justisministerens skjønn.
② Utstedelse av flyktningpass (reisedokument for flyktninger)
Mange flyktninger har ikke ordinært pass, og får i stedet utstedet et flyktningpass. Innen gyldighetsperioden kan det brukes til gjentatt ut- og innreise til Japan (personer med supplerende beskyttelse får ikke flyktningpass; for ut- og innreise benyttes i stedet gjeninnreisetillatelse).
③ Rettigheter etter flyktningkonvensjonen
Det kan blant annet være adgang til folketrygd, barnetrygd og stønader på linje med japanske statsborgere.
Hva er ordningen for supplerende beskyttelse?
Japan har etter flyktningkonvensjonen vernet personer med velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, tilhørighet til en bestemt sosial gruppe eller politisk mening — de fem grunnene — som «flyktninger». Samtidig finnes det personer som ikke faller inn under disse fem, men som ved retur til hjemlandet kan utsettes for livsfare, tortur, umenneskelig behandling eller utrygghet på grunn av vilkårlig vold i konflikt (herunder konfliktflyktninger).
For å sikre beskyttelse også for dem som ikke er «konvensjonsflyktninger» men likevel trenger beskyttelse, trådte ordningen for anerkjennelse av personer omfattet av supplerende beskyttelse i kraft 1. desember 2023. Den supplerer vernet etter flyktningkonvensjonen, og ved anerkjennelse gis oppholdsstatus som langtidsbosatt, slik at man kan bygge et stabilt liv og arbeide i Japan.
Viktige trekk ved supplerende beskyttelse
- Selv om tilfellet ikke faller inn under de fem forfølgelsesgrunnene i flyktningkonvensjonen, vernes personer som etter internasjonale menneskerettskonvensjoner (forbud mot tortur, sivile og politiske rettigheter m.m.) risikerer alvorlig skade ved tvangsretur.
- Anerkjennelse skjer ikke bare som «humanitær skjønnsutøvelse», men gjennom regelbaserte prosedyrer med saksbehandling og vedtak.
- Etter anerkjennelse gis blant annet opphold som langtidsbosatt, lettelse av vilkår for permanent opphold, og mulighet til deltakelse i bosettingsprogrammer, på linje med flyktninger.
Sammenligning: flyktningstatus og supplerende beskyttelse
Begge ordningene skal verne personer for hvem retur til hjemlandet er farlig. Forskjellene er oppsummert i tabellen.
| Sammenligningspunkt | Flyktningstatus | Supplerende beskyttelse |
|---|---|---|
| Grunnlag for beskyttelse | Velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av minst én av de fem grunnene (rase, religion, nasjonalitet, sosial gruppe, politisk mening) | Utenfor de fem grunnene, men fare for liv, tortur, umenneskelig behandling eller vilkårlig vold ved retur (herunder konfliktflyktninger) |
| Rettslig grunnlag | Flyktningkonvensjonen og Protokoll om flyktningers rettsstilling | Ordning etter japansk utlendingslovgivning (fra desember 2023) |
| Oppholdsstatus etter anerkjennelse | I utgangspunktet «langtidsbosatt» | I utgangspunktet «langtidsbosatt» (samme som flyktning) |
| Permanent opphold | Mulighet for innvilgelse etter skjønn selv uten «formue eller ferdigheter» til selvforsørgelse | Samme lettelse av vilkår |
| Utreise og gjeninnreise | Kan få utstedt flyktningpass | Ikke omfattet av flyktningpass; gjeninnreisetillatelse for ut- og innreise |
| Bosettingsprogram | Deltakelse kan være aktuelt | Ønsker man deltakelse, kan det være aktuelt |
| Søknad og saksbehandling | Søknad om flyktningstatus; vilkår for provisorisk opphold | Søknad om anerkjennelse som person med supplerende beskyttelse; vilkår for provisorisk opphold (tilsvarende flyktning) |
| Klage (forvaltningsklage) | Klage kan settes frem innen sju dager etter avslag | Tilsvarende klagefrist på sju dager |
Kort sagt avhenger det av om beskyttelsesbehovet faller inn under de fem konvensjonsgrunnene, om saken behandles som flyktningstatus eller som supplerende beskyttelse. Ved anerkjennelse i begge tilfeller gis som regel «langtidsbosatt», som gir et stabilt grunnlag for livet i Japan.
Etter anerkjennelse som person med supplerende beskyttelse
Også personer med supplerende beskyttelse får i utgangspunktet «langtidsbosatt», med lettelse av vilkår for permanent opphold og mulighet til bosettingsprogrammer, tilsvarende flyktninger. Samtidig utstedes ikke flyktningpass; ut- og innreise skjer med gjeninnreisetillatelse.
Under provisorisk opphold kan det gjelde begrensninger for bosted og bevegelsesområde, plikt til å møte etter innkalling fra flyktningetterforsker med mer. Etter anerkjennelse utstedes «bevis for anerkjennelse som person omfattet av supplerende beskyttelse», som fremlegges ved behov i senere saker.
Referanser (offisielle og faglige kilder)
